I følge verdens helseorganisasjon har nesten to tredjedeler av alle våre sykdommer en relasjon til mat.
Denne delen av sykdommene kalles ofte de ikke-overførbare (ikke smittsomme) eller livsstilsykdommer, det vil si at vi som enkeltindivider eller som samfunn har mulighet til å påvirke i hvor stor grad vi skal ha gjennom forebygging og livsstil. WHO sine anslag tilsier at nesten halvparten av de ikke smittsomme sykdommene direkte forårsakes av mat (underernæring, fedme, diabetes type 2 og hjerte kar er de store) og den andre halvparten er sykdommer hvor mat har en viss betydning (noen former for kreft, betennelser, tarmsykdommer, enkelte psykiske lidelser og atferdsproblemer). Fordi dette er kostbare sykdommer å behandle (noen er kroniske sykdommer som varer livet ut) utgjør totalen mer enn to tredjedeler av kostnadene til behandling sykdom i Norge i dag.
Helsebudsjettene våre vokser raskere enn kostnadsveksten i samfunnet, derfor tar disse stadig større andel av våre felles midler (skatter og avgifter), mens alle andre gode formål som skole, veier og omsorg vil måtte klare seg med mindre. Derfor blir det viktig for samfunnet å få veksten i helseutgiftene ned på samme vekstrate som samfunnet for øvrig, slik at det blir en bærekraftig utvikling. Med 3 prosent vekst i statens inntekter hvert år og tre ganger så mye i helseforetakene vil behovet for overføringer fra statsbudsjettet på tretti år endre seg fra å være 7-8 % (i 2014) til å være nesten 40 %. Det vil ikke la seg gjøre.
Den eneste løsningen er at vi blir mindre syke. Noe som igjen betyr at vi må forebygge nå gjennom riktigere kosthold for de generasjonene som står for skatteinntektene til staten om tretti år. Barna må spise riktigere slik at de ikke får kostholdrelaterte sykdommer når de blir voksne.
Kostrådene i Norge i dag sier at noen av de viktigste tiltakene vi kan gjøre er å øke kostfiberandelen i kosten vår, samtidig som vi spiser mat med energi som tar lengre tid å absorbere i kroppen vår. Begge deler oppnås gjennom et økt inntak av bygg i kosten. I dag ligger vi et godt stykke under anbefalt inntak av kostfiber. En porsjon bygg-grøt eller bygg-flak med melk til frokost, 4 brødskiver med betaglukanrikt mel til lunsj, eller bygg-gryn til middag vil være nok til å bringe inntaket for mange opp på anbefalt nivå. Det er overkommelig med ett slikt måltid om dagen. Det gode er at overdrivelse ikke vil gjøre effekten bedre. For mye fiber er også et problem, men det merker man godt når naturen selv setter en stopp i andre enden.
(Skrevet av Einar Risvik - Nofima)
Les flere fakta / artikler om hvilke helseeffekter man kan få av bygg her >>>
Alle produkter i Coop GULLBYGG-serien, basert på DUGA byggkorn, får du kjøpt i alle landets Coop-butikker.
Siste kommentarer